«Jeg hadde disse tvangstankene og begjærene som jeg prøvde å kontrollere, men jeg klarte det ikke. Jeg var fullstendig besatt.
Jeg drepte ikke fordi jeg var sint på dem, ikke fordi jeg hatet dem – jeg drepte fordi jeg ville beholde dem hos meg.
Og etter hvert som besettelsen vokste, begynte jeg å bevare deler av kroppene deres – hodeskaller og skjeletter.»
Mellom 1978 og 1991 drepte Jeffrey Dahmer sytten menn.
Han lokket dem med ro og mildhet, bedøvet dem, tok livet av dem og bevarte dem.
Noen tegnet han, andre fotograferte han. Han prøvde å beholde dem for alltid.
I retten erklærte han: «Jeg handlet ikke av hat.»
Han sa at han hadde gjort det av kjærlighet – ut fra et ukontrollerbart behov for å eie, for aldri å bli forlatt, for å holde fast ved det som ellers ville forsvinne.
I den besettelsen ble noe paranormalt født: to vesener som lever side om side i én kropp, to naturer som er uatskillelige og i krig med hverandre.
Det er i dette svevende rommet at Jeffrey blir født – verdens andre duft tilegnet en seriemorder, og det andre kapittelet i Spiriticas Crime Collection.
En parfyme som utforsker dualitet, det splittede sinnet og spenningen mellom lys og mørke.
Komposisjonen ble født av en felles visjon.
Sammen med grunnleggeren Daniele Muratori Caputo samarbeidet parfymørene Paolo Cerizza og Lorenzo Orlandi Berti om å skape en kompleks og urovekkende olfaktorisk balanse, der kulde og sødme veksler som sinnstilstander.
Åpningen er skarp, kald, nesten klinisk: iskald øl, popper-akkord, hvit appelsin, levende gjær, syrlige aldehyder.
Det er duften av hverdagen før den slår sprekker – den bedragerske roen i et rent rom, øyeblikket før fallet.
Hjertet åpner seg som et sår som puster: skittent teppe, nellik, levret blod, menneskesvette, skarpt blad.
Luften blir tung, nesten fast.
Det er lukten av et sinn som går i oppløsning, av det paranormale ekkoet som blir hengende, av vesener som svever utenfor tiden – en verden der virkelighet og hallusinasjon eksisterer side om side, der kropp og sjel løses opp i hverandre.
Basen er den søteste tilståelsen: smeltet plast, fuktig kjeller, amber, bjørk, vetiver.
Det er det urovekkende kjærtegnet fra en giftig kjærlighet, løftet som nekter å blekne, ømheten som blir til besettelse.
En duft som griper huden som et minne som ikke vil dø.
En spesiell takk går til Lorenzo og teamet hans i Only the Dreamers, som skapte en helt unik kork med en ekstraordinær flokket og lasergravert finish – en eksklusiv tekstur som gjengir selve teppet i Jeffreys leilighet.
Jeffrey er et ekstremt olfaktorisk verk.
En historie om tiltrekning og tilintetgjørelse, om ømhet og galskap.
En parfyme som ikke bare fremkaller – den puster, den blir værende, den besetter.
Den er ikke et kommersielt produkt.
Den er en kunstnerisk kreasjon – fri og bevisst – som bruker duftens språk som medium for fortelling og selvransakelse.
Som en film eller en bok forteller, provoserer og inviterer Jeffrey til refleksjon.
Den er et kunstverk du kan bære, et fragment av forstyrret og smertelig virkelig menneskelighet forvandlet til en sanseopplevelse.
I arbeidet med den historiske og konseptuelle utviklingen av denne duften samarbeidet grunnleggeren også med Daniela Cavallo, jurist og kriminolog, som bidro til å definere morderens atferdsprofil og prosjektets fortellerstruktur.
Som hun selv sier:
«Parfyme blir en dialog mellom emosjonell og narrativ stimulans – et kunstnerisk verk som utforsker menneskesjelen og dens motsetninger.»
«Dahmer fremkaller helt spesielle og ukonvensjonelle toner. Det er en narkotisk duft, kald, men samtidig i stand til å vekke en følelse av varme – omfavnelsen fra en mann.»
Etter pågripelsen erklærte Jeffrey Dahmer seg fullt skyldig.
Han valgte å samarbeide med etterforskerne og ba dommeren om dødsstraff – en straff som ikke ble idømt, fordi den ikke var tillatt i den delstaten.
